Er du mer mottakelig for sykdom rett etter du har trent?

Covid-19, også kjent som Coronaviruset, herjer i Norge og resten av verden om dagen. Det medfører noen spørsmål når vi skal ut og trene. Er risikoen for å bli smittet større etter vi har trent? Hvordan påvirkes egentlig immunforsvaret av en treningsøkt? Bør vi holde oss i ro?

Fysisk aktivitet gjennom livet er en viktig faktor for å redusere risiko for sykdommer som kreft, hjerte-karsykdommer, diabetes og andre kronisk inflammatoriske lidelser (Warburton & Bredin, 2017). I tillegg reduserer fysisk aktivitet risikoen for overførbare sykdommer som virus og bakterielle infeksjoner (Pape et al., 2016, Kostka et al., 2000, Leveille et al., 2000, Romaniszyn et al., 2014, Baik et al., 2000). Selv om det er klar enighet om at fysisk aktivitet har en gunstig effekt på helse over lang tid er det stor debatt om hvordan en enkelt treningsøkt påvirker immunsystemet.

Studier som ble gjennomført på 80- og 90-tallet tilsier at aerob trening, spesielt dersom den utføres over lengre tid med høy intensitet, kan hemme immunsystemet. Disse studiene ga grunnlaget for tre prinsipper innenfor treningsimmunologi: 1) økt risiko for infeksjoner rett etter aerobt arbeid 2) aerobt arbeid fører til redusert nivå av IgA (se forklaring nedenfor), 3) reduksjon i antall immunceller i blod etter aerobt arbeid (Campbell & Turner, 2018).

Trening er definitivt bra for immunforsvaret ditt.

1) De ovennevnte faktorene utgjør det som kalles ”det åpne vinduet”. Det er en hypotese som sier at immunsystemet er redusert i timene etter hard trening, noe som fører til økt risiko for infeksjon dagene etter (Peake et al., 2016). Selv om fysiologien i teorien skulle tilsi at utøvere har økt risiko for infeksjoner viser studier en annen historie. Ultraløpere, som ofte har ekstremt mange timer trening, er mindre borte fra skole og jobb som følge av sykdom enn den generelle befolkningen (Hoffman & Krishnan, 2014, Hoffman & Fogard, 2012). Utøvere på elitenivå har flere treningstimer og større treningsmengde enn utøvere på lavere nivå. Det vil si at eliten også tilbringer mer tid i det såkalte ”åpne vinduet”. Derfor skulle man tro at disse utøverne også var mer syke, men det viser seg at eliten er mindre syke enn utøvere på lavere nivå. (Hellard et al., 2015).

2) IgA er en type protein i blodet som virker som antistoff. Antistoffer er viktige i kroppens forsvar mot infeksjoner. Reduksjon av IgA etter trening vil derfor i teorien være ugunstig med tanke på beskyttelse mot potensielle infeksjoner. En studie fant reduksjon i IgA på 20 % etter noen timer på langrenn (Tomasi, 1982). Andre studier har funnet lignende tall (Palmer et al., 2003, Steerenberg et al., 1997, Nieman et al., 2003), men nyere studier viser motsatt funn (Killer et al., 2015, Allgrove et al., 2008, Sari-sarraf et al., 2006, Reid et al., 2001, Davison, 2011, Walsh et al., 1999). En studie fra Comrades ultra i Sør Afrika viste blant annet ingen sammenheng mellom IgA og selvrapporterte symptomer på sykdom (Peters et al., 2010). Selv om IgA ofte er brukt som et mål på immunforsvar er det en usikker målemetode som variere mye på ulike tidspunkter på dagen, og påvirkes av mange ulike faktorer som stress, kjønn, etnisitet, sykdom etc (Campbell & Turner, 2018). På grunn av denne usikkerheten, og det faktum at studier som er gjort viser sprikende funn, er det ingen grunn til å påstå at risikoen for infeksjoner er økt som følge redusert IgA etter fysisk aktivitet.

3) Lymfocytter, som er en undergruppe av hvite blodceller, øker normalt sett under vedvarende aktivitet. Tradisjonelt har man trodd at disse immuncellene i blodet reduseres 1-2 timer etter aktivitet og derfor bidrar til ”det åpne vinduet”. Nyere studier tyder derimot på at den høye andelen lymfocytter under aktivitet, og påfølgende reduksjon av lymfocytter i blodet er gunstig for å identifisere og nøytralisere skadde celler i perifert vev (Campbell & Turner, 2018). Det spekuleres i at reduksjonen av disse immuncellene i blodet skyldes at immuncellene sendes ut til perifert vev, og derfor vil ha en beskyttende effekt mot potensielle infeksjoner.

Selv om studier skulle tilsi at risikoen for en infeksjon ikke skal være økt etter for eksempel en maraton er det likevel flere som opplever symptomer på sykdom i forbindelse med løp. Husk at samling av store folkemengder, for eksempel startstreken på en stor maraton, gir en økt risiko for infeksjoner i seg selv (Choudhry et al., 2006). Det er derfor viktig å huske at flere faktorer enn bare anstrengelsen ved et løp spiller inn på risiko for infeksjon. Hvis du for eksempel løper New York maraton vil faktorer som flyreise, reise over tidssoner, temperaturendring, utmattelse, ernæring, endret søvnmønster, dehydrering og psykisk stress i forbindelse med reisen påvirke risikoen for infeksjon (Svendsen et al., 2016, Gleeson 2016, Schwellnus et al., 2012). Med andre ord så vil mest sannsynlig ikke selve aktiviteten være grunnen til at du pådrar deg en infeksjon.

Du trenger derfor ikke være redd for å gå på butikken etter en treningsøkt selv om Covid-19 fortsatt herjer fritt.

Det er mer sannsynlig at du blir syk av kaldt vær enn selve treningsøkten.